Hanna ble kjent med klubben for mange år siden, da sønnen på 7 år startet med fotball. Den gangen var det liksom bare eget lag som var interessant og ikke hvem som spilte på A-laget eller hvem som satt i styret. Det har lett for å bli slik for mange, dessverre. Hun har sett dette gjennom alle år, et slags gap mellom de yngste og de eldste. Hun mener det er lov å drømme om at dette en dag skal bli annerledes. Klubben drives jo av alle som er medlemmer og de som har barn og ungdom med der. Hun mener det er mye å hente, på mange nivåer. Barna lærer veldig mye mer enn å spille fotball, erfaringer som blir nyttige senere i livet. Vi må alltid huske på at mestringsfølelsen er verdens sterkeste drivkraft! Foreldrene får et fantastisk felleskap og utrolig mange gode minner gjennom årene. Sønnen er 04-årgang og hun roser samholdet som har vært der. Cuper, kamper og sosiale samlinger. Man savner det når det er over sukker hun.
Sønnen er ikke lenger aktiv i klubben, men Hanna er definitivt det. Hun har sittet 4 år i styret, noe hun føler har vært en delt opplevelse. Kontrastene har vært store, på mange måter. Alle vil jo få til noe for klubben, men det er mange veier til Rom. Det har vært mange tøffe tak og først og fremst økonomien henger alltid over en på et vis. Nå er hun ute av styret, men har likevel valgt å bruke mye av tiden sin i klubben. Som freelancer kan jeg gjøre bare det jeg har lyst til sier hun.
Det er først og fremst A-laget som nyter godt av hennes tid og omsorg. Hanna forteller at det er flere grunner til det. Espen Haug har blitt en av mine beste venner sier hun, han og Chris Coates har reddet mang en tung hverdag for meg. Grunnen til at hun har så mye tid til overs er at hun for ca. 4 år siden gikk ut av regulært arbeidsliv. Hun er plaget med muskelsmerter og enkelte dager karakteriserer hun seg selv som «ikke brukbar». Oppgaver for klubben kan hun gjøre når formen tilsier det. Uten klubben hadde jeg blitt sprø, men noen ganger kan også klubben gjøre meg sprø erkjenner hun. Men slik er det jo ellers i livet også.
Hun har masse omsorg for gutta på laget. Ingen har så mange kjekke sønner som meg sier hun og det synes godt på henne at hun er stolt. Flottere gjeng skal du lete lenge etter understreker hun. De er ikke bare sportslig dyktige, de er veloppdragne, takknemlige og utrolig flinke til å ta vare på hverandre. Gjennomsnittsalderen er lav, det er bare noen få som er over tretti. Selv om de fleste er lokale gutter er det noen av disse som ikke har familien i nærheten. Disse får litt ekstra omsorg og har vært hjemme hos Hanna på middag når det for eksempel er høytidsdager.
Hanna er med på alle bortekamper hvis formen tillater det. Hun er en slags reiseleder i år og har bestilt fly, buss, hotell og måltider. Det vanker også litt hjemmebakst på turen. Etter kampen selvsagt, Espen har strenge regler for hva gutta får putte i munnen i forkant av kampene. Hun lager også lunch en gang i uken for de som deltar på morgen-økter med teknisk trening. Her kommer også ofte de som er sykmeldt, det er viktig å holde kontakten. Hun skulle ønske det var rom for å gjøre dette mer enn en gang i uken. Sosial trivsel er kjempeviktig understreker hun. Noe av det koseligste er når foreldrene kommer og takker for at jeg passer så godt på sønnene deres, det varmer hjertet!
Facebook er også en oppgave hun liker og hun har ansvar for å dele livet til A-laget med følgerne der. De har blitt temmelig mange flere enn for kun et par år siden. Vi er nå oppe i 4342 kunngjør hun fornøyd. Hun er opptatt av at klubben skal by på seg selv og slippe følgerne inn. Hun liker kanskje spesielt godt de små intervjuene med treneren og flere. Her er vi både alvorlige og tullete sier hun, vi trenger noen som kan være litt bajas innimellom, slik som assistent-trener Leif Tore Linnerud. Det er lite jåleri på reportasjene, vi ønsker å være folkelige og «nedpå». Det har også blitt en del bilder fra turene våre – vi vil gjerne dele det vi ser og opplever. Hun håper på det viset å knytte folk til laget og klubben. Vi må nå frem til følelsene til følgerne våre, det blir det godt engasjement av mener hun.
I tillegg til disse oppgavene sysler hun litt med treff for partnerne (sponsorer) gjennom frokostmøter, partner-middager og møter i klubbhuset for eksempel i forkant av kamper. Hanna ville gjerne sett mere til partnerne, men de er jo opptatte med sitt og mange av dem er også engasjert i flere klubber/idretter. Veldig mange superhyggelige mennesker understreker hun. Hun inviterer også gjerne æresmedlemmene av og til og trakterer disse med hjemmelagede godbiter. Hanna synes det er kjempekoselig å treffe dem og høre morsomme, gamle (røver-) historier. Det er viktig å nevne Lynvingen også, som en veldig positiv og hyggelig del av miljøet. I tillegg til en utrolig flott innsats på praktiske oppgaver, har samholdet deres stor betydning dem imellom, sosialt.
Hanna er oppvokst i Vardal, på et småbruk. Flott plass å være barn på, men utfordrende når man blir ungdom. Det føltes som bussen gikk til sentrum på mandag og opp igjen på fredag.. Hun har en søster i Sandefjord, men ellers en ganske liten familie. Foreldrene mistet hun for lenge siden. De døde alt for tidlig sier hun og sukker. Hun har selv en teori om at det nok er derfor hun så gjerne snakker med andres foreldre. Hun minner gjerne andre om å nyte foreldrene sine mens de har dem. Mannens familie bor i Trofors, utenfor Mosjøen, så det er ikke så ofte vi ser dem heller sier hun. Nå bor hun et par drøye steinkast fra stadion, sammen med mannen Jens Christian (siv.ing hos Benteler) og sønnen Axel (siste år Gjøvik vgs). Her har de en stor hage som både hun og mannen liker å stelle med. Hannas blomsterbed er ganske imponerende! Det er terapi å stelle i hagen bedyrer hun, man kobler ut andre tanker på et vis. Hun inviterer også gjerne venner på deilige middager og velsmakende hjemmebakst. Det å se venner kose seg med det jeg byr på gir meg så mye glede og energi understreker hun.
Selv har hun aldri spilt fotball, eller håndball. Som riktig ung gikk hun litt langrenn, men ikke noe å skryte av forsikrer hun. Hanna er en kreativ sjel og har vært innom diverse hobbyer. De siste årene har det mest gått i laging av gratulasjonskort, invitasjoner og gaveposer – på bestilling. Dette er en god måte å koble av på. Yrkesmessig har hun vært innom teknisk tegning i et ferdighusfirma, personalarbeid i mekanisk industri og koordinator i privat helsetjeneste. Lett blanding, ikke rart man plukker opp litt «grøftehumor» på veien – noe som kommer godt med i fotballen også ler hun og legger til at hun har sans for tørr humor og ordspill. Hun er utdannet kvalitetsleder, yrkesveileder og har gjennomgått pensum for NLP-coacher. Alt kommer godt med selv om man ikke er i regulært arbeidsliv lenger forteller hun. Men det er jo så viktig å høre til et sted. Bare tenk på det, når du møter nye mennesker er noe av det første man blir spurt om hva man jobber med. Da er det flott å kunne fortelle at man hører til i Gjøvik-Lyn!
Som person er hun engasjert, interessert og veldig ærlig. Stiller du henne et spørsmål – får du alltid et direkte og ærlig svar. Jeg liker å være en person som du ikke trenger å lure på hva mener sier hun. Men det er klart, det er flere måter å si spade på. På spørsmål om hva som gjør henne sint svarer hun kontant; urettferdighet og folk som ikke holder avtaler. På motsatt ende av skalaen er det som gjør henne glad mange ting; lage god mat til gode venner, le mye og seier til A-laget er helt klart på topp 10. Å overraske noen med noe hyggelig, gode klemmer og ekte engasjement må også med. Egen reaksjonsevne er nok litt på den eksplosive siden, noe som gjelder både sinne og glede. Hanna skryter av sine gode venner – de er helt gull og livet hadde vært så trist uten dem. De vet selv hvem de er….
På spørsmål om fremtiden kommer ikke svaret like fort. Når man på en måte ikke har helt styring på det helsemessige må man liksom nøye seg med å planlegge i et litt kortere perspektiv forklarer hun. Man setter liksom mer pris på vanlige hverdager. Livet blir sjelden som planlagt. A-lagsgjengen er helse for meg, men likevel er det klart at dette er litt personavhengig. Mer vil hun ikke ut med om den saken.
