Rafael er født og oppvokst i Lourinhã, 45 minutter utenfor Lisboa, Portugal. Byen ligger vakkert til ved havet og han husker at det alltid var mange turister der som kom for de flotte surfeforholdene. Han hadde alltid fotballen i beina og spilte mye med vennene ute i gata utenfor huset. Han holdt også på med karate og svømming, men det var fotballen som ble en del av oppveksten. Han er vokst opp på en gård der de dyrket masse grønnsaker og hadde mange dyr. Spesielt fugler var det mangfold av, påfugl, fasan og høner/kyllinger. Noen til å spise og andre mer for å se på. Først da han ble 12 år ble han del av et lag og det har alltid vært keeper-rollen som har tiltalt ham. Det var faren som kjørte til og fra treningene inne i Lisboa, i 7 år, inntil Rafael flyttet dit og ble en del av Portugals beste akademi Sporting.
Han drømte hele tiden om å spille engelsk fotball. Da tilbudet etter hvert endelig kom ble det likevel ingen god opplevelse og det ble mye diskusjon og uenighet mellom agent, foreldre og ny klubb. Han returnerte til Portugal der han fikk være med på et opprykk fra andre divisjon til elite, før han dro til Spania for ett år.
Første gang han og Patricia kom til Norge havnet de i Valdres, der de ble i 2 år. Dette var en stor og annerledes opplevelse og det var blant annet første gang de opplevde snø. Etter Valdres ble det Island der de bodde på en øy som het Vestmannaeyjar og som har ca 4000 beboere. For å komme til fastlandet måtte man ta båt. Dette kunne ta opp til 5 timer hvis det var dårlig vær og vær var det mye av der. De har selvsagt badet i varme kilder, men traff aldri på isbjørn. Eventyret gikk videre til Færøyene. Ferden dit kom i stand via kontakt med en tidligere lagkompis fra Valdres, som opprinnelig kom fra Serbia. Færøyene var naturmessig sett en helt annen opplevelse enn Island. Her var det tørt, ikke så kaldt og nesten ingen snø.
Det er nesten nøyaktig 1 år siden Rafa og Patricia kom til Gjøvik og han forteller hun hadde et stort ønske om å komme tilbake til Norge. At det ble Gjøvik kan vi delvis takke vår egen Ryan for. De spilte sammen i Valdres og vår forrige keeper forlot oss tenkte Ryan på Rafa og det gikk ikke lenge før det kom en telefon fra Espen. Rafa var bundet til en kontrakt på Færøyene, som han betalte seg ut av med egne penger. De kom hit til Gjøvik en liten stund før jul, midt i coronatider og karantene og tilbragte dermed julen på Hovdetun. Disse to kommer gjennom alt, så lenge de har hverandre…
Rafa deler livet med sin kjære Patricia og 3 små, søte hunder. De møtte hverandre da Rafa var 18 år og de giftet seg i 2016. Han innrømmer at han er litt romantisk anlagt og gjorde frieriet på tradisjonelt vis. De har god kontakt med familiene sine og vi ser at spesielt Rafas far er ivrig følger på klubbens FB-side. Det hagler med lykkeønskninger, hjerter og smilefjes. Rafa påstår at faren jo ikke forstår så mye av det han gir likes på, men positiviteten takker vi uansett ja takk til.
Patricia og Rafa er veldig tett sammenknyttet og har opplevd mye sammen. De trives kjempegodt i Norge og kunne godt tenke seg å bli her. Pr i dag leier de et hus ved Sogstadjordet og har en flott utsikt som de setter pris på. De bor liksom midt i naturen føler de og det passer bra både for to- og firbeinte. I tillegg til sin egen keeperjobb har han også denne sesongen vært trener for G14-laget vårt. Dette har fungert svært bra og alle parter har vært superfornøyde. Rafa sier selv at han er en streng trener som liker disiplin. Dette ser ut til å ha vært en god stil – gutta ble nemlig nettopp seriemestere! Dessverre ser han seg ikke i stand til å fortsette med denne oppgaven kommende sesong, de krever ganske mye mer å spille i 2. divisjon og han må bruke mer tid på egen trening. Det er jo også viktig å ha litt tid til familien og det sosiale. Han beskriver seg selv som et utpreget b-menneske og liker ikke å stå opp tidlig om morgenen. Når han skal kose seg går det på Netflix og Playstation. Han liker også å lage mat og er visstnok en racer på å lage sushi. Det går mye i sjømat ettersom ingen av dem spiser kjøtt.
Patricia har fått jobb i butikken til Smakfullt i sentrum, og trives veldig godt der. Hun har lært seg masse norsk på kort tid og kan nå fint holde gode samtaler på godt forståelig norsk. Den lille familien føler seg hjemme her og kan tenke seg å bli boende. Rafa minner om at det avhenger jo også av hva som skjer med kontrakten hans med klubben. Foreløpig løper den et år til.
