Tett på: Chris Coates

Publisert

Dette er en mann som har viet livet sitt til fotball, men som likevel har mange andre viktige ting i livet sitt. Vår egen kjære «Yorkie».

Livet med fotball startet rundt 8 års alder da han spilte på lokale lag og etter hvert skolelag. Han elsket det og fortsatte også som voksen. Han spilte faktisk sin siste kamp i en alder av 36 på andrelaget til York City. Den gang var han ikke en del av spillerstallen, men hadde rollen som trener. Siden de manglet en på banen, stilte han opp. Dette er beskrivende for den personen Chris er – han gjør det som trengs. Etter 10 år i denne jobben ble han tilbudt jobb i English Football Association der hans oppgave var å utvikle andre trenere. Gjennom alle år har han alltid vært Leeds-supporter så da han etter hvert fikk en henvendelse fra dem om en trenerjobb var det som å vinne i Lotto. Han ble der i 9 år.

Det var alltid mange supportere fra Norge på kampene til Leeds og Chris kom i kontakt med trenermiljøet i Norge på den måten. Etter hvert fikk han forespørsler om å komme både til Vålerenga, Stabæk og Lørenskog. Det gikk likevel ikke helt veien og Raymond Mikkelsen, som ble en god venn, sendte Chris sin CV til Raufoss og Espen Haug. Slik gikk det til at Chris kom til Raufoss i januar 2016. Espen og Chris ble gode venner med en gang og likte godt å jobbe sammen. Litt senere da Espen gikk fra Raufoss til Gjøvik-Lyn ble det til at Chris gjorde det samme.

Chris er oppvokst i York, som er en kjent naturperle i North Yorkshire, England. Der bodde han sammen med en bror, mor og sine besteforeldre. Siden fikk han 2 halvbrødre. Han fikk etterhvert selv 3 barn og har nå også 3 barnebarn. Den yngste, som ble født i fjor fikk det klingende navnet Arthur Jorvik Doone. Siden Chris er så glad i Norge tenkte de at navnet Jorvik var passende siden det var navnet Ivar Beinløs og de norske vikingene ga York da de herjet der i år 866. På grunn av Corona har de dessverre ikke fått møtt hverandre fysisk, men de treffes på nettet.

Kort tid etter Chris kom til Raufoss møtte han sin kjære Wenche. De bodde i samme nabolaget og kom i snakk på Retro Bar. De har like personligheter og fant fort tonen, det var så å si kjærlighet ved første blikk. Ikke så lenge etter flyttet han inn hos henne….han får kjærlighet i blikket når han snakker om henne, veldig søtt! I fjor flyttet de inn i en splitter ny halvpart av en tomannsbolig på Nygårdsenga. Her trives de veldig godt, både med selve huset og med nabolaget. De liker å stelle litt med hagen sammen og henger gjerne på terrassen med et glass vin. På fritiden liker han å være med venner, spise ute, bade i lokale småvann og nyte livet med Wenche. For Chris er en livsnyter og smilet er aldri langt unna, det er ikke ofte han sier nei til noe.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Chris har ikke lært seg så mye norsk, han føler seg klønete sier han. Han forstår nok mye, men liker ikke så godt å snakke norsk selv. Det er for enkelt å la være ettersom alle her er så flinke i engelsk sier han. Espen & Chris har liksom blitt et uttrykk, vi er vant til å se dem sammen. Vennskapet de har er noe enhver kan ønske seg og de utfyller hverandre godt. De har en herlig tone sammen og det nytter ikke å være hårsår, det er mye erting – men av den gode sorten.

Nå har Chris kjøpt seg båt. Dette har han drømt om siden han var liten gutt og har gode minner fra da han fikk være med sin far ut på havfiske. Båten er nå pusset og stelt og veldig snart klar for sjøsetting. Han har fått båtplass i Rambekkvika og koser seg foreløpig der i båten, gjerne med en kald øl i hånden og bena på ripa. Han gleder seg til å lære mer om båter, ta båtførerbevis og kruse rundt på Mjøsa med Wenche. Det kan tydelig ses på ham hvor mye han gleder seg til dette. Han roser miljøet i båthavna og føler at alle er så hjelpsomme og at han har blitt kjempegodt mottatt.

Chris trives veldig godt i klubben vår og han får ikke fullrost miljøet og byen vår. Trenerne har et godt fagmiljø seg imellom og han liker godt å ha kontakt med både trenere og spillere nedover på lagene. Han er i tillegg involvert både i FFO, Akademi og Fotballskolene. Men uansett god trivsel lengter han nå veldig etter kamper, bussturer til bortekamper og normale tilstander på trening. Han, som alle andre, er dyktig lei av Coronaens klamme hånd på fotballen. Han nevner hvor imponert han er over guttene på A-laget som holder ut og gir alt på trening selv om de nå har trent uten kontakt i over ett år.

Samme hvordan man ser på det blir konklusjonen at Chris har kommet for å bli – noe vi er veldig glade for!

Share on facebook
Share on twitter

Flere
nyheter

SK Gjøvik-Lyn
Right Menu Icon