Bortsett fra stadion er han sist sett på store, digitale reklametavler på CC Gjøvik. Vår kjære Jeppe, som han ofte kalles blant venner.
Jesper startet med fotball da han var 5 år og ettersom han bodde på Kopperud, ble Vind IL klubben hans. Der ble han helt til 2015, da han byttet klubb til SK Gjøvik-Lyn pga bedre muligheter til utvikling. Den gangen spilte Lyn i 2. divisjon. Han har gjennom årene vært innom de fleste rollene på banen, bortsett fra keeper.
Han vokste opp med to søsken og var den snille og forsiktige gutten. Jesper roser foreldrene som alltid har vært en fantastisk støtte. I tillegg til fotball drev han med langrenn til han var 12 år. Etter hvert som fotballen tok mere tid, ble langrenn valgt bort. Han fikk hele veien selv velge hva han ønsket å holde på med, støtten fikk han ubetinget.
Ikke alltid på skinner
Da tiden kom for å velge videregående skole ble det Lena vgs og toppidrett. Her trivdes han godt og i starten følte han god fremgang. På andre året begynte han å slite med formen og følte seg konstant sliten og lav på energi. Målrettet som han er fortsatte han likevel å trene like mye. Etter hvert ble det konstatert mononukleose, eller kyssesyken som det kalles på folkemunne. Tilstanden er langt fra så spennende som navnet kan antyde. Dette betyr at man pent må ta det med ro, noe som må til, men som ikke var lett for en aktiv fyr. Det tok hele to år å bli helt frisk, men formen kom heldigvis tilbake.
Etter endt løp på Lena gikk turen til Hamar. Nå tar Jesper lærerutdanning gjennom et 5års masterstudie. Han har leilighet på Hamar, men har ikke brukt den så mye siden Corona kom. Siden undervisningen stort sett har vært digital bor han nå hjemme hos foreldrene så lenge. Slik blir det kort vei til trening samt at mange av vennene er her. Han røper at han for tiden er single…
På fritiden ligger han ikke på latsiden. Han trener gjerne styrke, spiller tennis, går i fjellet og drar gjerne ut på reiser. Han liker å henge med familie og venner og er en sosial type. Det er ingen grunn til å la seg lure av snill-gutt-inntrykket, det lurer en liten festløve bak fasaden. Bildet under sier mer enn 1000 ord…
Det viktige miljøet
Jesper trives godt på A-laget, han roser samholdet og vennskapet. De er flinke til å gjøre hverandre gode og sammen holde motivasjonen oppe. Det er ikke selvsagt i disse dager. Corona har vært slemme med breddeidretten for de over 20 år. Det er nå over et år siden de har fått spilt kamper og hatt normale treninger. Likevel er han forsiktig optimist og tror at det snart blir bedre tider. Han trives med rollen som midtstopper og har etterhvert sikret seg det ettertraktede stopper-nummeret #9. Planen er å fortsette å spille så lenge han føler det er gøy og at det gir ham noe.
Han roser også trenerne for trivselen og fremgangen på laget. Den faglige kompetansen er høy og det er ispedd smil og latter. Takhøyden er stor og her må man tåle å bli herset litt med. Han trives godt med Espen som sjef, han er annerledes på en god måte forklarer Jesper. Han byr på seg selv, inviterer til gode samtaler for de som trenger det og har en slags faderlig omsorg for gutta på laget. Selv om det er mye moro, er det også streng disiplin og kustus. En god miks.
Litt spenning i hverdagen
Et av Jespers siste «eventyr» var å være med på motefotografering på CC Gjøvik for et par uker siden. Klubben fikk en forespørsel og han ble spurt. Sporty som han er sa han ja til oppdraget. Han dukker nå med jevne mellomrom opp på svære, digitale tavler rundt om på CC i flotte, vårlige antrekk. På spørsmålet om det har blitt mye oppmerksomhet og kommentarer svarer han at jo, det har jo blitt en del snapper og kommentarer fra vennene…
