Fotball og fotballmiljøet har vært en del av Stians liv siden han var liten. Fra han var seks til han var 18 år spilte han fotball for Vind. Etter dette ble han kretsdommer og holdt på med dømming i cirka åtte år. Han har vært med på reisen med flere klubbnavn knyttet til stadion og i en periode var han ivrig Gjøvik FF-supporter. I tillegg til å være en del av lokalfotballen heier han innbitt på Manchester United. Han har til og med møtt Solskjær da han var på kurs på Raufoss.
Ble kjent med Espen på Raufoss videregående skole
Det var Tormod Hoffsbakken som bragte Stian inn i «Lyn». Det er jo gjerne slik i dugnadsdrevne klubbmiljøer at dersom man finner et ja-menneske fører det ofte til noe godt. Stian er glad i å hjelpe og fikk etter hvert ansvaret for flere ting i klubben. Han liker å si ja, men har med årene funnet ut at man også må tørre å si nei. Det er mange som spør om assistanse og det gjelder å ikke spre seg selv for tynt.
Stian, Espen Haug og Chris Coates har liksom blitt en trio man er vant til å se. Stian traff først Espen på Raufoss vgs der Espen var lærer på Idrettslinjen og Stian gikk på Restaurant og Matfag. Om grunnen til vennskapet skyldes Espens kjærlighet til mat skal være usagt…
Når Espen etter hvert ble ansatt i Gjøvik-Lyn var derfor veien til samarbeid kort. Stian har nå ansvar for flere områder knyttet til A-laget. Han fyller det meste av rollen som materialforvalter, sørger for at utstyr er i orden og på rett plass til rett tid, vasking av drakter og henting av utstyr hos samarbeidspartner Sport1 Amundsen.
Før hjemmekamper er det som regel strøkent i garderoben, med for eksempel kamptrøyer hengt klare på de respektives plasser og drikkeflasker fylt med friskt vann. I tillegg hjelper han juniorlaget når de har hjemmekamper. Stian er også involvert i FFO og møter barna på Fredheim Skole og går sammen med dem til stadion. Han hjelper til med servering og litt matlaging og det vanker også en og annen vaffel inniblant.
Klubben er som familie
Stian har nylig fylt 30, han har ikke noe spesielt forhold til alder og ser på livskvalitet som viktigere enn alder. Han er født og oppvokst på Kopperud og bodde sammen med sin mor frem til 2015 da hun dessverre gikk bort altfor tidlig. Han overtok leiligheten hennes på Kallerud etter hun gikk bort. Han trives godt der, men savner henne veldig. De hadde et veldig nært forhold og minnene om henne gir Stian tårer i øynene. Heldigvis har han et godt forhold til far, som bor i Fredrikstad. Stian er på besøk ved høytider, bursdager osv.
Han beskriver seg selv som en typisk ungkar, han rydder leiligheten litt på «skippertak» og liker å invitere venner hjem til seg. De ser ofte på fotballkamper på TV sammen og Stian lager ofte noe godt å spise. Noen av vennene er de samme som på skolen, men han blir også lett kjent med nye mennesker. Han sier han savner noen å dele livet sitt med.
Han føler at klubben på mange måter er en del av familien og han blir ekstra godt tatt vare på av Espen og Chris. Denne trioen har bidratt til bedre helse hos Stian. Tre til fem ganger i uken har de tilbragt et par timer hos samarbeidspartner Toten Treningssenter. Det har også blitt noen runder på tartandekket på stadion de siste par årene. Stian har blitt i mye bedre form, lagt om kostholdet og gått ned cirka 15 kg i vekt! Han har fått mange fine kommentarer på dette, noe som føles motiverende.
Livet har ikke alltid vært enkelt. Stian har dysleksi, noe som påvirker evnen til for eksempel å huske mange muntlige beskjeder samtidig. Denne diagnosen har gjort at han har havnet utenfor det vanlige arbeidslivet og blitt karakterisert som ung ufør. Fikk han ønske seg noe ville har gjerne vært assistent på en skole. Det er derfor flott å ha en plass i organisasjonen i klubben og få føle at man virkelig er til nytte. Han er uansett i selebert selskap med andre dyslektikere som John Lennon, Bill Gates og Pablo Picasso.
Seier mot Vålerenga og møte med Rosenborg
På spørsmålet om fadeser og høydepunkter nevner han en gang han følte skikkelig ubehag. Lyn-bussen gikk til bortekamp mot Rosenborg 2 og når utstyret skulle bæres inn i garderoben manglet medisinbagen. Det er Stians jobb å sørge for å få den med fra hjemme-garderoben og den ble satt ved porten på stadion, klar til å lastes inn i bussen. Det viste seg at ingen puttet den inn med de andre bagene og den ble stående igjen. Det øyeblikket Stian fant ut at den ikke var med, beskriver han som en synkende følelse i magen. For en samvittighetsfull fyr føltes dette svært dårlig. Heldigvis ble ikke bagen stjålet der den stod i sin ensomhet hele dagen, men ble gjenfunnet ved hjemkomst….like velfylt.
Når det gjelder høydepunkter nevner han to NM-runder. Den ene da vi vant over Vålerenga i 2015 og den andre da vi møtte og tapte for Rosenborg i 2009 (Gjøvik FF). Da var det stemning og til dels trangt på tribunene.
Klubben er glad for å ha Stian med, han har en solid plass i organisasjonen og i hjertene våre.
